Har studenter og forelesere god nok IKT-kompetanse?: Noen tanker etter seminaret

I dag ble det arrangert et viktig seminar. Viktig fordi det tok opp utfordringer med informasjonsteknologi på universitetet til diskusjon. Antagelivis fordi dette var det første seminaret om temaet, ble det tatt opp en rekke problemstillinger og meninger som det naturligvis ikke ble tid til å diskutere særlig i dybden. Men, det setter på mange måter stemningen for hvordan disse temaene skal diskuteres videre. Noe var allikevel gjennomgående i de fleste innspillene, slik jeg husker det:

  • Det er et paradoks at universitetet (i sin tid) har vært sentral i utviklingen av informasjonsteknologi og at det finnes til enhver tid mange smarte datahoder rundt på universitetsbyggene, men allikevel er i bakevja på mange områder når det kommer til å bruke eksisterende teknologi og, ikke minst, være med i utviklingen av den.
  • De fleste er enige om at IKT-kompetansen må forbedres både hos studenter og ansatte på universitetet.
  • Flere setter opp opplæring i spesifikke digitale verktøy (Microsoft Office ble nevnt som eksempel) opp mot «digital dannelse», det vil si kritisk refleksjon om teknologiske endringer og deres relasjon til øvrige samfunnsområder. Flere la myntene sine på sistenevnte.

Slik jeg forstod vibbene i både salen og panelene, var det en overvekt av dem som mente at universitetets oppgave er å tilrettelegge for kritisk refleksjon også når det kommer til det som har med informasjonsteknologi å gjøre. Tema som opphavsrett og digital lagring, verdiskapning og politiske målsetninger ble nevnt. Universitetet bør ikke legge vekt på å tilby «kursing» i spesifikke verktøy.

Jeg husker ikke om noen nevnte det eksplisitt, men dette slår meg som en uproduktiv dikotonomisering. For meg henger det å kunne bruke informasjonsteknologiske verktøy tett sammen med det å kunne reflektere over dem. Jeg kan ikke telle på en hånd (kanskje to) hvor mange ganger jeg har hørt setningen: «Vi trenger en hjemmeside», etterfulgt av mangelen på spørsmålet: «Men hvorfor trenger vi en hjemmeside og hvordan løser vi dette på en best mulig måte?» (og ja, de mener vel egentlig «nettsted»). Med andre ord, man er bevisst at det trengs en løsning, men ikke på hva problemet egentlig er («42» anyone?). Det er grunnen til at det finnes et hav av døde fagblogger på blogger.com og forlatte undersider på uib.no (som aldri ble lest av knapt flere enn de som publiserte der selv).

Men dette foreslår også på at bevisstheten og forventningene til å være på nettet med forskning og studier allerede er tilstede hos mange. Det er også en forutsetning til at man også er villig til å reflektere over dette. Men det er vanskelig dersom man ikke har kunnskap om hvilke verktøy som er tilgjengelige (eller bedre, burde vært tilgjengelige). Uten det har man heller ikke mulighet til å operasjonalisere denne refleksjonen. Det er en viktig nøkkel til denne problemstillingen.

Derfor trenger også denne diskusjonen kunnskaper om hvordan folk, som ikke har endt opp å bli fagets «datanerd» eller er ansvarlig for «IKT-satsning», kan motiveres til å bry seg om disse tingene. All min erfaring er at slik motivasjon skapes nettopp gjennom å vise hvordan man gjennom enkle grep kan gjøre forskningen, formidlingen og undervisningen enklere og bedre. Det er derfor jeg blogger om å bruke Mac i humaniora, engasjerer meg i fagpodcasting og nå prøver å utvikle et nettsted for religionsvitenskap.

Relevante lenker:

Redigert 30.10.12: La til lenke.

Source: http://www.uib.no/ub/om-biblioteket/om-bib...