Svar til Anne Vikens "Den spekulative evolusjonspsykologien"


Respons til http://anneviken.blogspot.com/2010/02/den-spekulative-evolusjonspsykologien.html


«Denne diskursen tar inn i seg så mange diskusjoner at det nesten er å bli svimmel av. Du har gode poenger, for all del, men de kan ikke rettes utelukkende mot det du representerer som "evolusjonspsykologien". Gudene må vite at kombinasjonen av "fantasy og fagprosa" er å finne i samtlige fagdisipliner.


Til noen av protagonistene i den såkalt evolusjonspsykologiens forsvar. Jeg har lest mange flere teoretiske slutninger som er basert på forsøk, eksperimenter, kvantitiative og kvalitative undersøkelser hvor man fokuserer på menneskers kognitive prosesser, enn de som kommer med "her finner vi genet for denne adferden/preferansen" eller "hos denne arten er det slik derfor kan det være slik hos mennesket også" løsningen.


Hvor ble det vedtatt at biologien er en plettfri vitenskap som gjør den til et ettertraktet fundament som man ønsker å stå på? Det er heller ikke påstanden om at "de står på et trygt biologisk fundament" (som er absurd nok i seg selv) som gjør visse evolusjonspsykologiske prosjekt, som f.eks Steven Pinker, til god vitenskap, det er viljen etter å foreslå (mer eller mindre) falisifiserbare teorier/hypoteser på en forståelig måte som 1) bygger på tidligere forskning, 2) engasjerer og 3) skaper motivasjon til videre utforskning av temaet.



Og hvor finner man disse sosiologene (utenom Eia åpenbart) og samfunnsviterne som løfter frem teoriene som "gudegitte sanningar"? Jeg har til gode å møte _noen_ som gidder å bry seg med evopsykologi, og enda færre som stiller seg enig med slutningene.


Men når alt kommer til alt. Som alle forskere og akademikere, vi er nødt til å holde hverandre i nakkeskinnet, og jeg er glad for at du tar dette taket på dem det gjelder!»