Morgenbladet og gårsdagens løsninger

For et par måneder siden tok jeg steget og tegnet et såkalt nettabonnement på Morgenbladet. Grunnen er ikke så mye at det er halv pris av den ordinære papirutgaven, som at jeg ikke ønsker å fylle opp hjemmet med papir på en ukentlig basis. Dessuten er hjemme sjelden det stedet jeg ønsker å lese Morgenbladet, heller når jeg er på bussen, kontoret eller andre steder. iPhonen og Macen er stort sett alltid med, papirutgaven må jeg huske å ta med.

Jeg må ta det på min egen kappe at jeg ikke gjorde noe særlig research på hva det var jeg egentlig fikk for 690,- kroner i året. Det er hovedsakelig to ting:

  1. Tilgang på de låste artiklene på morgenbladet.no
  2. Tilgang på en ‘elektronisk utgave’ av papiravisen

Da jeg 2. desember fikk tilsendt en e-post fra Morgenbladet som tilbyr meg gratis tilgang (som jeg allerede har betalt for) til e-avisen i ukene fram mot jul ble jeg provosert[1] nok til å skrible ned min irritasjon med nettabonnementet. Spesielt når ansvarlig redaktør Alf van der Hagen skriver:

Men NB: hvis du bare vil lese oss gratis på skjerm i adventtiden, er det også helt fint. Det viktigst [sic] er innholdet, ikke formatet.

Det oppsummerer kanskje problemet: Det formatet som «innholdet» kommer i er viktig. Det er formatet som avgjør hvor lett det er å få tilgang og oversikt over innholdet, og videre, hvor behagelig og tiltalende det er å ta inn og reagere på innholdet.

Innloggingsdansen

Hvorfor betaler jeg for Morgenbladet? For å gi van der Hagen et poeng, jeg er interessert i å lese innholdet i det. God typografi sørger for å fjerne mest mulig friksjon mellom det å finne noe som er interessant og –vel– lese det. God typografi oppnås med gode skrifttyper, riktig linjeavstand, tekstflyt, whitespace osv. Morgenbladet som papiravis, med en lekmanns øyne, holder et tilsynelatende høyt typografisk nivå.

Typografi er viktig på nettet også, men med skjerm-mediumet introduseres en mengde andre variabler som har direkte innvirkning på leseropplevelsen. Det omfatter alt som skjer fra leseren har klikket på bokmerket til hun\han faktisk leser den teksten man har funnet av interesse. Desto mer en nettside overlater til leseren å finne fram, søke, fylle ut skjemaer, eller scrolle, desto mer økes denne friksjonen, og leseropplevelsen reduseres diamentralt.

For å få tilgang på låste artikler er jeg nødt til å:

  1. Finne innloggingskjema nede på siden
  2. Skrive inn e-post og kundenr. i et skjema som heller ikke støttes autoutfyllingsfunksjonen i nettleseren min…
  3. …finne kundenummeret (vanligvis i en e-post)
  4. Logge inn.
  5. Siden det ikke er en “husk meg” funksjon, må denne prosessen gjentas ofte.[2]

For å få tilgang på den elektroniske utgaven må jeg gjennom fire(!) sider, tre av disse med et skjema, for å så komme fram til noe med dårlig oppløsning og vanskelig å tilpasse:

  1. Først finne «Min Side» lenken (jada, jeg kan bokmerke neste side)
  2. Fylle ut enten «e-postadresse», «telefonnummer» eller «kundenummer» og trykke «Gå videre >>»
  3. Fylle ut et passord (og her har de en «husk meg» funksjon, men jeg må allikevel innom denne siden)
  4. Klikke på en link på siden ment for å administere abonnementet mitt, som tar meg videre til Morgebladets elektroniske utgave.

I en perfekt verden så hadde innloggingen fungert slik:

  1. Lokalisere innloggingskjema på en sentral plass uten å måtte scrolle siden (f.eks oppe i høyre hjørne)
  2. Fylle inn brukernavn og passord i et skjema som i tillegg gav deg mulighet for å bli husket
  3. Fra en meny i umiddelbar nærhet til innloggingskjemaet kunne (a) logge ut (b) gå til abonnementadminstrasjon eller (c) gå til elektronisk utgave av nyeste avis

Digital artifaktisk utgave

Man kan lure på om nettabonnementet er halv pris fordi du får avisen i halv oppløsning. Den elektroniske utgaven av Morgenbladet inviterer på ingen måte til lesning. Grensesnittet til issuu.com, tredjepartløsningen som Morgenbladet benytter, lar deg ikke bla side for side med piltaster eller mellomromtast, ei støtter den andre input-metoder som etterhvert har blitt utbredt på både Mac og PC (for eksempel å zoome med styreflate osv). Med zoomen på 100% er teksten for liten til å behagelig kunne leses, og det er tydelige digitale artefakter som gjør at teksten flyter ut og at bilder ser dårlige ut. Velger man å zoome inn på avis-siden, blir problemet bare værre. Den eneste nytteverdien av denne elektroniske utgaven er dersom man ønsker å søke på spesifikke ting i teksten.

Fordi Morgenbladet ikke legger ut alt innholdet, og kutter en del av artikkelene på morgenbladet.no, er denne utgaven eneste alternativ dersom man vil få en fullverdig leseropplevelse.

Derfor er det irriterende å vite at Morgenbladet faktisk distribuerer en høyoppløst .pdf-versjon. For å få tilgang på denne er du nødt til å kjøpe den gjennom tredje-part løsningen buyandread.no for 30,- hver uke. Morgenbladet tilbyr ikke en abonnement-løsning gjennom buyandread.no som kunne gjort ting, om ikke så mye, litt enklere. Dersom man går for å hver uke kjøpe Morgenbladet på denne måten ender man opp med å miste rabatten som abonnementet gir.

Det er selvfølgelig ikke sånn at det er gratis å distribuere pdf-eksemplarer over nettet heller. Det koster å ha avisen på servere og jeg vil tro at pdf-filer krever mer båndbredde (som man betaler for) enn enkle html-sider. Om kostnadene er så store at Morgebladet vil tape på gjøre prisnivået mer konsistent tviler jeg på.

Hva kan Morgenbladet tjene på å forbedre distribusjon over nettet?

En utfordring som nettet har bragt med seg for tradisjonelle media er forventningen om at innhold skal være gratis. Folk flest ser ikke ut til å forstå/ønske å vite at det er kostnader forbundet med produksjon, distribusjon og velikehold av innhold (tekst, bilder, musikk eller film). Når det er sagt, jeg tror Morgenbladets lesergruppe er mer åpne for å betale for å få tilgang på innholdet som produseres i avisen. Jeg er jo selv per definisjon et støttemedlem, siden jeg betaler, men ikke (fordi jeg synes løsningen er for dårlig) konsumerer innholdet.

At jeg ikke leser i Morgenbladet så mye som jeg i utgangspunktet ville ha gjort er også et problem. Fordi abonnement og løssalg er ikke den eneste måten avisen får inn inntekt på. Som de fleste andre aviser, selger Morgenbladet også reklame- og annonseringsplass. Det at jeg som nettabonnement ikke ser denne reklamen betyr i prinsippet tapte inntekstmuligheter for Morgenbladet. Når det er sagt, slik nettsiden er nå, er reklamen lite til bry, noe som er bra for lesere. Om Morgenbladet ønsker å være progressive kunne de også satset på å øke kvaliteten på reklamen ála reklamenettverket The Deck.

For en avis med lengre artikler og mer tekst (og det er jo nettopp derfor vi liker den) er det essensielt å ivareta leseropplevelsen. Jeg har hørt rykter om en Morgenbladet-app til iPad, men trass i at jeg kan kalles en «Apple fanboy» skulle jeg ønske at en plattformuavhengig løsning fikk første prioritet.

Mine to juleønsker til Morgenbladet

Dersom vi ser vekk fra diskusjonene om nettaviser og såkalte «betalingsvegger». Så er min første oppfordring til Morgenbladet følgende:

  1. Tilgjengeliggjør alle artiklene i fullstendig form på nettsidene.
  2. Finn en bedre løsning for e-avisen, evt. lag en distribusjonskanal for pdf-utgaven.

Hadde et av disse punktene vært på plass, skulle jeg gladelig betalt 1390,- kr i året.

  1. Jeg innser at dette er et first world problem og at Morgenbladets nettabonnement ikke er så dårlig som det er grusomt gjennomsnittelig. Det kan også hende at jeg har for høye forventninger til avisen.  ↩
  2. Det virker som at morgenbladet.no lagrer innloggingen i en såkalt cookie. Jeg har enda ikke fått undersøkt hvor lenge denne varer. ↩
  3. Morgenbladet tilbyr kun nettabonnement på 12 mnd. ↩