I visse kornsirkler…

Nesten samtidig dukket det opp to artikler om kornsirkel-fenomenet på nettet. Religionsviter ved Universitetet i Stavanger Anne Kalvig, som nylig disputerte med doktorgraden Åndeleg helse. Ein kulturanalytisk studie av menneske- og livssyn hos alternative terapeuta (2011), har forsket på kornsirkler og åndelig turisme.

Fra forskning.no:

I dette spennet mellom kornsirklar som eit ureint naturvitskapleg objekt, i randsona av den etablerte vitskapen, og kornsirklar slik dei opptrer i den kulturfaglege forskinga, som stort sett har redusert fenomenet til eit spørsmål om ufo-teoriar, prøver Anne Kalvig å bidra med nye vinklingar.

Kalvig hevder at kornsirkler er nok et eksempel på nyreligiøse fenomen som ikke blitt tatt seriøst verken innenfor vitenskapen eller den i offentlige diskursen.1 Selv har hun sett på kornsirkeldiskursen, både rundt det nyreligøse senteret i Glastonbury og på nettfora. Med andre ord, Kalvigs fokus er ikke på kornsirkler som empiriske fenomen, men på kulturen og handlingsrommet som omsirkler de intrikate figurene i åkerne. Religionsvitenskapelig forskning er ofte agnostisk på denne måten. I og med at fokuset er på menneskelig handling og meniningsutveksling er det ikke nødvendig å legitimere sannhetsinnholdet i religiøse påstander. At folk gjør seg opp meninger, praksiser og engasjement rundt kornsirkler er like interessant uansett om de er laget av ikke-jordiske vesener eller dedikerte og hemmelighetsfulle kornsirkel-entrepenører.

Nå kan det se ut som at noen har tatt Kalvigs kritikk til etterrettning (mer eller mindre bevisst). Professor i fysikk Richard Taylor, som lenge har forsket på fraktal og kaosteori, har lagt merke til at kornsirkler har blitt mer avanserte med årene. Han hevder at GPS, laser og mikrobølger har erstattet tau, planker og barkrakker. Presentasjonen av Taylors forskning kommer i august-nummeret av Physics World:

“It may seem odd for a physicist such as Taylor to be studying crop circles,” said Matin Durrani, editor of Physics World, “but then he is merely trying to act like any good scientist – examining the evidence for the design and construction of crop circles without getting carried away by the side-show of UFOs, hoaxes and aliens.”2

Taylor virker ikke å være motivert av skeptisisme3, men ser på kornisirkler som et kunstnerisk uttrykk, hvor kornsirkel-entrepenørene ikke er bløffmakere, men kunstnere:

Crop-circle artists are not going to give up their secrets easily. This summer, unknown artists will venture into the countryside close to your homes and carry out their craft, safe in the knowledge that they are continuing the legacy of the most science-oriented art movement in history.

Med fare for å virke høytflyvende, det virker som at kornsirkler etablerer et møte mellom religion og vitenskap på to nivå. De som lager kornsirkler, uansett om det er hemmelighetsfulle kunstnere eller kryptiske marsboere, er inspirert av vitenskapelige tema (fraktaler og geometriske figurer) og tar nytte av vitenskapelige innsikter for å lage formasjonene. Kornsirklene blir igjen fokus for nyreligiøs diskurs, enten som pilgrimsdestinasjoner, og/eller som religiøse symboler som kan tolkes. På det andre nivået har vi forskningen på kornsirkler som enten kan ta for seg hvordan disse kan konstrueres og hvilke matematiske og geometriske formler som blir lagt til grunn, eller ta for seg religiøse diskursen som har blitt inspirert av disse formasjonene.

Til slutt en video som ble vist på TV FEM av en kornsirkel-entusiast og hennes opplevelse av å være nær en kornsirkel i Wiltshire:

Akkurat denne kornsirkelen har et kjent opphav. Det var nemlig et stunt av gjengen bak BBC-serien QI. I dette klippet diskuterer de fenomenet og hvordan man kan lage slike formasjoner selv. Ikke overraskende var dette snop for skeptikere:


  1. Denne kritikken ble også tatt opp i forhold til ‘den nyreligiøse vendingen’ i norsk populærkultur. Se artikkel i Klassekampen: Oversett kulturkritikk (10.03.2010) ↩

  2. Se International Business times, (01.08.2011) ↩

  3. Se for eksempel skepsis.no ↩