Noen tanker om UiB, Facebook og tilgjengelighet for ettertiden

For noen dager siden satt jeg og så i de eldste postene på fur.uib.no – nettsiden til Fagutvalget for religionsvitenskap jeg selv var med å lage tilbake i 2005. Dette var i utgangspunktet ment som en utelukkende nostalgisk aktivitet. Det å bla gjennom poster som fortalte hva som hadde blitt gjort gjennom årene fikk meg dog til å tenke på slike nettsteder som noe mer enn arenaer for umiddelbar interaksjon mellom arrangører og potensielle interesserte innenfor fagmiljøene. Slike nettsteder er også ferdigsystematiserte historiske arkiv som reflekterer litt av hva studenter, fag og universitetsmiljø har vært opptatt av.

For noen uker siden begynte jeg å følge med på hva kronpsinsesse Mette-Marit av Norge hadde å si på Twitter. Norges kronprinsesse legger nå ut mer eller mindre hyppig små tekstsnutter om hva det er som opptar henne, eller responderer på spørsmål og kommentarer andre sender hennes vei. I feltet for selvbeskrivelse skriver hun «Proud mother of three & dedicated bookwork» og viser til Kronprinsparets Facebookside i feltet for ‘nettsted’. Kildemateriale for de fremtidige monarkhistorikerene er ikke lengre i trykket tekst, film- og lydmateriale, men ferdig digitalisert i et annerledes tekstmedium som også inneholder en resepsjonshistorie (a.k.a kommentarfelt).

Som stipendiat på AHKR består en del av mitt pliktarbeid i å jobbe med forskningsformidling på nett. Det vil si, til nå har jeg hatt ansvar for å utvikle nettsteder hvor forskere selv kan legge ut informasjon, nyheter og bilder om sitt forskningsprosjekt. Jeg tok også iniativet for å få instituttet på Twitter, som i tillegg til nettsiden skal sørge for å få ut nyheter til de som måtte være interessert. Det er også et potensiale for en enklere og bedre dialog med de som måtte være interesserte i hva som skjer på instituttet. Selv om nettstedet Twitter vil prøve å få besøkende til å lage seg en egen konto, så vil alt som legges ut der være offentlig1 og tilgjengelig for alle (så fremt ikke twitter.com er en sensurert side i brukerens land).

Universitetet i Bergen ble i november i fjor gjenstand for kritikk for å være for dårlige på å kommunisere hva som skjedde av arrangementer på Høyden. Kritikken oppsummerte at utdannings- og forskningsinstitusjonens nettsider er vanskelige å bruke, og det er promoteres ikke nok i bybildet, og til tross for tilstedeværelse i sosiale medier, var ikke kronikkforfatterne særlig fornøyd med innsatsen der. Etter å flere ganger oppleve arrangementer på UiB som hadde vært direkte relevante, eller i det minste interessante for meg selv og de i mitt fagfelt etter arrangementente hadde vært avviklet, kjente jeg meg igjen i Tetlie & Blomfeldts kritikk. Den ble forøvrig besvart av UiBs rektor Sigmund Grønmo og leder for kommunikasjonsavdelingen Ingar Myking. Jeg leser svaret som «om dere synes det er gale nå, så var det enda verre før». Og som alltid, sannheten ligger et sted i mellom. Mye er bra med UiBs formidling, men mye kan fremdeles bli bedre2.

xkcd om universitets nettstederxkcd om universitetsnettsider

Det er liten tvil om at det er mange her i landet som har en konto på Facebook, og som sjekker innom flere ganger til dagen. De fleste i marketing-industrien har forstått at dersom man ikke har en fan-side på Facebook, så eksisterer man ikke. Siden de færreste bruker RSS-lesere, er også Zuckerbergs gullkalv en ideel arena for å nå folk. Event-funksjonen i Facebook er tilsynelatende en god måte å skaple en minimal følelse av forpliktelse på for de som svarer på RVSPen. For en institusjon som UiB, og instituttet AHKR, er Fjesboka et godt verktøy som kan (1) nå folk der de er, og dermed (2) sørge for bedre oppmøte på arrangementeter.

Før eller siden er instituttet nødt til å ta stilling til hvorvidt man skal opprette en egen Facebook side. Flere institutter og studentmiljøer har allerede tatt steget3.

Og nå skal jeg samle trådene litt.

I alt surret med sosiale medier og formidling er det lett å glemme at informasjon som legges ut av Universitetet i Bergen ikke kun har en umiddelbar interesse. Det som legges ut på nettet vil også bli til historiske kilder som potensielt sett vil være interessante for oss selv og andre i fremtiden. Spesielt i studentmiljøer, hvor generasjonsskiftene er hyppigere, kan det være nyttig å slippe å finne kruttet opp på nytt ved å se hva forgjengerne har gjort. Har vi kanskje et ansvar for å ta vare på de tingene som blir lagt ut av institutter og foreninger som er relatert til Universitetet?

Dersom vi er enige i dette, så har det implikasjoner for hvor og hvordan vi velger å formidle på nettet. En lukket platform som Facebook bør aldri bli det eneste stedet hvor man er tilstede. Derfor bør UiB og kommunikasjonsavdelingen kanskje vurdere å være mer eksplisitte på at formidling først og fremst bør skje i åpne kanaler (som ikke krever oppmelding og innlogging) og legge til rette for at det er enklest mulig å få dette på plass (b.uib.no er en god start, selv om IT-avdelingen ønsker å slette(!) ubrukte blogger4 – Hva skjer med dataen?).

Når det er sagt, vi venter alle på at Mi Side skal komme ut som en egen iPhone app, og at pensum skal bli dominert av egenproduserte lærebøker på iPad.




  1. Det finnes private kontoer på Twitter også, såkalt ‘Protected Tweets’, men disse er sjelden brukt. ↩
  2. Det mest presterende problemet er nok uib.no – ’eksternwebben’. Sett bort fra at den er vanskelig å navigere i, noe som alt fra min mor til professorer på UiB har klaget over, er brukergrensesnittet for å oppdatere den en av de verste jeg har vært borti. Et godt brukergrensesnitt skal ikke måtte ha en egen wiki for å kunne brukes. ↩
  3. Det er bare å se under ‘Likes’ på UiBs egen Facebookside. ↩
  4. E-post fra de som drifter bloggsystemet (2. feb, 2012): «Du mottar denne eposten da du er registrert som administrator på en av bloggene i Bloggsystemet til Universitetet i Bergen. Vi vil informere om: Bloggsystemet (Wordpress) *.b.uib.no skal oppgraderes! […] Dersom du eier en eller flere blogger du vet ikke er i bruk, og kan nedlegges, er det fint om vi får beskjed om dette, da vi kan fjerne bloggen før oppgraderingen.» ↩