Hva ér viktig med Webometrics rangering av uib.no?

På Høyden: «UiB: Uviktige og usynlege på nett»

På rangeringa til Webometrics havnar Universitetet i Oslo på ein sekstandeplass i Europa. Heilt nede på 86. plass finn vi UiB.

UiBs digitale og uavhengige nyhetsavis gir en kortfattet oppsummering fra den nye rapporten til Webometrics hvor uib.no ikke kommer så veldig godt ut. På tampen av sommerferien er det kanskje forståelig at de ikke har fått noen kommentar fra de som har med nettsidene å gjøre, men det ville vært interessant å høre deres holdning til målingene.

Som jeg har skrevet tidligere, er universitetsnettsteder en av de tøffeste designutfordringene som finnes. Dette er ett nettsted med mange brukere som både skal ta nytte av, og tilføre innhold. Det skal også integreres i, og la seg integrere med, en rekke andre informasjonssystemer: Fra det siste nye‚ til det eldgamle som kom ikke lenge etter hullkortene ble satt i kjelleren. Dette skal skje innenfor institusjonelle rammer med begrensninger som gjør at arbeidet ikke fungerer på samme måte som i en ny hipp start-up som kan plukke omtrent hva de vil av nye teknologier og talenter. (Det er i hvert fall mitt inntrykk og jeg er glad for å bli motbevist.)

Når det er sagt. Er man tross alt et universitet, så hvorfor ikke møte denne utfordringen på den måten hvor vi er best? Det er kanskje naivt, men hvorfor ikke (1) tilnærme seg nettsideutviklingen på en kritisk og forskningsbasert måte; og (2) tilstrebe en kultur hvor løsninger blir kritisk vurdert med det eneste målet å gjøre dem bedre. Det første punktet vil innvolvere målinger og evalueringer (uten å stemple alt som heter måling og evaluering som NPM) og det andre forutsetter nok interesse til å faktisk utøve og ta i mot konstruktiv kritikk. Som for eksempel @MathildeH sin respons på min noe hipsteraktige[1] klaging på uib.no-s typesett) er et godt eksempel. Min og @livars diskusjon[2] om å laste opp fotografi i .png for å unngå dårlig JPEG-kompresjon i UiBs CMS er et annet eksempel.

Webometrics måling faller inn under første kategori, og På Høydens noe kortfattete notis faller inn under andre. Når det er sagt, hva kan Webometrics’ måling fortelle oss? Jeg siterer videre fra nyhetssaken:

UiB scorar høgast på «Presence», altså kor mange sider nettstaden UiB har. Her kjem UiB på ein åttande plass i Europa, og på ein 242. plass på verdsbasis.

Når det kjem til innhaldet på alle UiB sine nettsider, kjem UiB dårlegare ut. For å måle innhaldet tel Webometrics spesielt filformat som .pdf, .doc og andre utvalde format som ein reknar med har spesiell relevans for akademiske aktivitetar. Innhaldet kategoriserast under «Excellence», og her kjem UiB heilt nede på 104. plass.

Med andre ord, ut fra disse sitatene lærer vi at UiBs nettsted har mange sider med få lenker til nedlastbare dokumentfiler som .pdf og .doc. Fra et brukeropplevelsesståpunkt kan det både være bra og ikke bra. Det er klart at det ikke hadde vært bra om uib.no hadde bestått av noen få sider fordi dette impliserer at det er lite informajson å få tak. Samtidig kan det fort gå andre veien, at det er for mange sider så fører dette mye dobbeltinnhold, udatert informasjon og “klumpete” nettsidestruktur.

I følge Webometrics så er tilstedeværelsen av nedlastbare filer et tegn på vitenskapelig aktivitet og tilstedeværelse. Samtidig som det er vanskelig å si seg uenig i det, så er ikke .pdf og .doc-filer nødvendigvis fylt opp med akademisk innhold. Jeg har flere ganger sett administrativ- og arrangementsinformasjon blitt gjemt vekk i et .pdf-vedlegg som UiBs nettsidedesign er lite synlig.[3] I mange tilfeller er greit å kunne laste ned en .pdf-versjon av informasjonen, eller en .doc med en dokumentmal. Problemet oppstår når informasjonen utelukkende befinner seg inne i slike vedlegg og ikke på selve nettsiden. Man lager et ekstra hinder for brukeren for å få tak i det man er ute etter; man reduserer muligheten for å fenge og engasjere deling[^deling]; og mer spesifikt; og i verste fall gjør man inforamsjonen mer utilgjengelig for de med spesielle tilpassninger. Dersom man er skeptisk til å laste opp fotografi som PNG-filer på grunn av filstørrelsen, burde man være like skeptisk til .pdf-dokumenter. Hvor irriterende er det ikke å måtte laste ned programmet og stedsbeskrivelsen til et arrangement når du er på en smart-telefon og det er ti minutter til at arrangementet starter. Jeg tror ikke jeg er den eneste som har opplevd akkurat det.

Med andre ord, disse to indikatorene til Webometrics er på en måte nødvendige, men vi må lese dem med noen klyper salt. Jeg har forsøkt å vise hvorfor kvantitativ måling i seg selv ikke er tilstrekkelig, og hvorfor designvalg også er viktig å ta med i evalueringer av nettsider.

Jeg siterer fra Webometrics egen nettside:

The objective is not to evaluate websites, their design or usability or the popularity of their contents according to the number of visits or visitors. […]

Slik jeg forstår utsagnet ser Webometrics verken på design eller på brukeropplevelser. Forståelig nok, siden det hadde krevd ekstremt mye ressurer (tenk et representativt utvalg brukere per nettsted). Rangeringen forteller oss kanskje mer om universiteters institusjonelle og strategiske holdning til nettsteder, spesielt med tanke på akademisk formidling. Uavhengig av hvor bra innpakningen er, mer innholdsaktivitet det er å finne på nettsidene betyr at vi kan anta at man prioriterer nettet som formidlingskanal. Og så får det bli opp til oss å vurdere hvordan det kan bli gjort på en best mulig måte.

Og til Webometrics favør, de oppsummerer på en veldig bra måte hvorfor vi ikke bør arkivere denne diskusjonen under «kjedelig nerdeprat»:

At the end a reliable rank is only possible if the web presence is a trustworthy mirror of the university. In the second decade of the 21st century the Web is key for the future of all the university missions, as it is already the most important scholarly communication tool, the future channel for the off-campus distance learning, the open forum for the community engagement and the universal showcase for attracting talent, funding and resources.

Derfor tror jeg at det er avgjørende at UiBs nettsider klarer å engasjere og fenge brukere.


  1. Når det er sagt. Å velge gode fonter ér en viktig del av design, spesielt på et nettsted som er såpass teksttung som UiBs.  ↩

  2. Det var @MagnusHalsnes som første gjorde meg oppmerksom på at bildene han tok ble fryktelig dårlige og uskarpe etter han hadde lastet dem opp i nettsidesakene han har som jobb å skrive. Vi fant kjapt ut at det var på grunn av JPEG-kompresjon, og en (midlertidig) løsning var å de laste opp PNG som er et såkalt [lossless]-formet. Dette er egentlig ikke kosher. Nettopp fordi PNG ikke komprimeres så blir filene mye større, noe som impliserer at de tar mer plass på serverene og tar lengre tid å laste ned for brukere. Derfor bør man begrense PNG bruken til grafiske elementer og illustrasjoner som gjennomsnittlig inneholder mye mindre informasjon enn et fotografi. Når det er sagt, UiB sine nettsider innholder i utgangspunktet så lite grafiske elementer at det i praksis ikke har så mye å si, sammenlignet for eksempel med hvilken som helst nyhetsavis (som riktignok bruker jpeg, men veldig mange).  ↩

  3. Heldigvis indekserer UiBs søkemotor også pdf-dokumenter. Men det forutsetter at filen innholder tekst-element og ikke bare en innscannet tekst som rastergrafikk.  ↩