Kan jeg være din representant i universitetsstyret?

Det er snart duket for valg av representant for gruppe B i universitetsstyret 2014–2015. Jeg håper jeg kan låne fem minutter av din tid til å forklare hvorfor hva jeg tenker om midlertidighet, hvorfor jeg mener at vi må tenke bredt og hvordan jeg vil representere deg i universitetsstyret om jeg blir valgt.

I den litt abstrakte betegnelsen «gruppe B» finner man alt fra doktorgradsstipendiater, postdoktorer, førsteamanuensiser, førstelektorer, forskere, professorer og universitetslektorer. Som medlemmer av gruppe B er det et fellestrekk at vi ikke uten videre kan regne med å ha Universitetet i Bergen som arbeidsplass i uoverskuelig fremtid. For noen betyr det bekymringer, usikkerhet og en arbeidsinnsats langt utover det man er kompensert for. For andre er det et nødvendig springbrett ut i verden og en ønsket fleksibilitet. I en økonomisk rapport lagt frem i universitetsstyret i fjor høst ser vi at det er har vært en liten reduksjon i midlertidige stillinger (samtidig har vi fått noen flere stipendiat og postdoktorstillinger). Sammenligner man disse stillingene på fag- og fakultetsnivå vil man nok finne en del variasjon i karriere-utsikter og forutsigbarhet.

Det virker som at det har blitt et mantra for de som stiller til valg for gruppe B å gjøre «midlertidigheten må ned» til sin hovedsak. Jeg tror ingen av valggruppene vil slippe unna med å si det motsatte, heller ikke universitetsledelsen. Når det er sagt: Vi må nok leve med en viss mengde midlertidige stillinger og kjempe frem faste stillinger der vi kan få dem. Vi må også se på fordelingen av stillingstyper innenfor midlertidige stillinger: Er det for eksempel fagmiljø der vi heller enn flere stipendiatstillinger burde fått flere postdoktorstillinger?

Heller ikke alle saker som legges opp i universitetsstyret har med antall midlertidige eller faste stillinger å gjøre. Det er også saker som har med hvilke økonomiske, praktiske og vitenskapelige rammer som angår oss alle i det vi gjør her på universitetet, også vi som kanskje bare er her i noen par år. Det er også disse sakene jeg er mest opptatt av, fordi i mange tilfeller vil det ha noe å si for vår mulighet til å vokse mest som forskere, undervisere og formidlere. Er forskerutdanningen god nok? Sørger vi for at postdoktorer får en best mulighet til å gjøre en videre akademisk karriere? Bør det være færre stipendiat- og flere postdoktorstillinger? Har universitetslektorer mulighet til å drive forskningsbasert undervisning? Har ph.d.-kandidater gode nok veiledningsforhold?

Muséplass 1. Det er her styremøtene vanligvis finner sted. Møtene er åpne for alle som vil observere (dersom sakene ikke er utenom offentlighet).

Muséplass 1. Det er her styremøtene vanligvis finner sted. Møtene er åpne for alle som vil observere (dersom sakene ikke er utenom offentlighet).

Jeg forstår min oppgave som representant i universitetsstyret som først og fremst å finne ut hvilke implikasjoner enhver sak kan ha for gruppe B i kraft av sin «midlertidighet», men også som forskere, undervisere og formidlere. Mitt inntrykk etter å ha møtt og snakket med stipendiater fra ulike fagmiljø på hele UiB er at vi har liten tid. Det forklarer også hvorfor det kan være vanskelig å få med seg gruppe B i universitetsdemokratiet. Det er forståelig, men også ekstremt uheldig. Vi sitter på mange verdifulle erfaringer som bør komme til uttrykk i alle nivå av organisasjonen. Om vi deler våre erfaringer og blir flinkere til å utrykke forventninger, vil vi ikke bare kunne bedre vilkårene for oss selv, men også gjøre forholdene bedre for de som kommer etter oss. Derfor er det viktig at representanten i universitetsstyre også viser et bredt engasjement.

I år stiller hele fire kandidater til valg i gruppe B. Heldigvis er det en viss spredning i både fagbakgrunn, stilling og erfaring (den kunne nok vært bedre kjønnsmessig). Uansett hvem som ender opp med vervet, er det mitt inntrykk at dere vil være godt representert.

Når det er sagt, jeg stiller til valg fordi jeg tror jeg kan gjøre en god jobb. Det er flere grunner til det: For det første har jeg som representant i ph.d.-kandidatutvalget for Det humanistiske fakultet (STIP-HF) jobbet for forskerutdanning og stipendiater i fakultetsråd og komiteer. Vi kan vise til startdager for ph.d.-er, sosiale arrangementer og utarbeiding av emner i overførbare ferdigheter. Nå har vi en pågående undersøkelse som går på veiledningssituasjonen til ph.d.-studenter på HF. For det andre har jeg i arbeidet med podcasten Udannet har fått muligheten til å snakke med unge forskere fra nesten hele universitetet.

Det tar oss over til det tredje og kanskje viktigste punktet. Jeg synes representantene for gruppe B i universitetsstyret til nå har vært usynlige og tilsynelatende i liten kontakt med den gruppen de representerer. Da jeg møtte opp som vara i universitetsstyret var jeg for eksempel den første i UiBs historie som live-tweetet fra møtet; dagen etter jeg skrev et kritisk blogginnlegg om universitetsledelsen (uvitende om at jeg måtte stille som vara den påfølgende dag – ja, det ble litt awkward). Det skal ikke være vanskelig å få tak i meg om det er på epost eller twitter; man skal kunne følge med på hva jeg gjør som representant; og håper dere vil lufte og diskutere saker med meg. Samtidig som jeg synes det er et privilegium å få lov til å forske, undervise og formidle om det jeg synes er interessant, mener jeg at også vi i midlertidige stillinger bør og må ha forventninger til vår arbeidsgiver. Det er disse forventningene som blir min oppgave å finne frem, kommunisere og argumentere for.

#Engasjert #Alvorlig #Gestikulering #Produktplassering Foto: Magnus Halsnes

#Engasjert #Alvorlig #Gestikulering #Produktplassering

Foto: Magnus Halsnes

Det viktigste av alt er at dere bruker stemmeretten og viser hvorfor universitetsdemokratiet er verdt å ta vare på.

Godt valg!