Netlife Research

Den første september begynner jeg som interaksjonsdesigner og utvikler i Netlife Research Bergen.

Ehm, hva?

Det er kanskje ikke veldig intuitivt at en religionsviter ender opp som en som skal finne gode løsninger for hvordan mennesker skal samhandle med digitale grensesnitt. Det er kanskje heller ikke så veldig intuitivt at en akademiker-spire som har brukt mye tid på å skrive og tenke på universitetspolitikk, humaniora og religion som et sosialt og kulturelt fenomen, hopper av i svingen inn i det private næringsliv. Når det er sagt, for mange har jeg vært «Data-Knut» en god stund, og jeg har fiklet bak det store verdensvevteppet siden jeg var 15 år gammel. Jeg har også irritert meg over dårlige nettløsninger siden jeg begynne å bruke nettet til mer nyttige oppgaver enn IRC og LiveJournal. Det er et godt utgangspunkt for interaksjonsdesign.

Jeg føler meg derfor utrolig heldig som kan se frem til fast jobb, på en utrolig spennende arbeidsplass, hvor jeg får jobbe med veldig flinke folk som sammen skal gjøre nettopplevelser bedre. For det mest interessante med digitale løsninger er hvordan de kan redusere friksjonen mellom det man har lyst til å gjøre, og det man får gjort. I Netlife Research får jeg mulighet til å bruke det jeg har lært etter elleve år på Det humanistiske fakultet til noe veldig konkret og praktisk. Kunnkap om hvordan folk tenker, om kulturelle ramme og forutetninger, å sette seg inn i nye diskurser og fagfelt, å skrive og systematisere data. Jeg utgjør kanskje kun ett datapunkt, men det utfordrer den feilslåtte ideen om at humaniora ikke har relevans utenfor seg selv. Vi må bare bli litt flinkere til å formidle den.

Jeg gleder meg veldig til å bli en del av denne gjengen.

Jeg gleder meg veldig til å bli en del av denne gjengen.

Nå har jeg og Terje Lohndal nylig gravlagt humaniorakrisen, men det betyr ikke at det ikke finnes utfordringer. Det humanistiske fakultet ved UiB vil møte en del i tiden som kommer. Noen handler om økonomi, andre om mulige reorganiseringer av fakultetene, men også om rekruttering og tilsetningsprosesser. Utfordringene med sistnevnte har jeg fått oppleve på kloss hold denne våren, og — merkelig nok — en del av det bildet handler om egentlig dårlig interaksjonsdesign. Det blogginnlegget sparer jeg til høsten.

Det blir rart å skifte beite, og det blir vemodig å ikke lengre være kollega til mange av de fine/smarte/engasjerte menneskene som utgjør UiB. Sinnablogging til tross, jeg har blitt veldig glad i UiB siden jeg kom der som fersk student i 2004. Og forhåpentligvis kan jeg fortsatt komme på besøk. Jeg vil fortsette å gjøre Udannet, og kjenner jeg meg selv rett, blir det sikkert flere kronikker og skriverier også.

Men nå må jeg tilbake til avhandlingen.

Vi ses over sommeren!