Moraliserende guder

De fleste av oss tenker at det er en sammenheng mellom religion og moralsk oppførsel, det er kanskje også derfor mange av oss synes det er ekstra interessant når det avsløres medlemsjuks i Den katolske kirke. Sammenhenger mellom religion og moral er noe forskere i mange forskjellige felt er interessert i.

FAKTA

Hvem: Religionsviter Einar Thomassen
Hva: Guder er ikke nødvendigvis moralske voktere
Betydning: Sammenheng mellom religion og moralsk oppførsel er ikke åpenbar

Psykologiprofessor Ara Norenzayan ga i 2013 ut boka Big Gods, hvor han utforsker sammenhengen mellom religion og samhandling. Hypotesen er at samfunn hvor mennesker tror på en autoriær og altvitende gud er mer robuste. Han presenterer funn som viser at allvitende moralsk interesserte guder gjør folk mer samarbeidsvillige. Norenzayan prøver på denne måten å forklare en historisk utvikling fra små jeger- og sankersamfunn til store nasjoner med en psykologisk modell. Han foreslår også at økende tillitt til stater gjør guder mindre relevante, noe som i så fall kan forklare hvorfor de skandinaviske landene er sekulære, men velfungerende. Fra bygdedyret, via skriftemål, til Riksrevisjonen.

Boken oppsummeres med åtte påstander: 1. Vi oppfører oss bedre når vi blir sett. 2. Religion handler mer om situasjonen enn personen. 3. Helvete virker bedre enn himmelen. 4. Man stoler på dem som stoler på Gud. 5. Religiøse handlinger sier mer enn ord. 6. Guder som ikke dyrkes, virker ikke. 7. Store guder er for store grupper. 8. Religiøse grupper samarbeider for å konkurrere.

Jeg vil nøle med å betegne denne teorien som biologisk, selv om den bygger på ideen om at sinnet kan forstås ut fra et evolusjonsperspektiv. Det ble uansett en tverrfaglig øvelse da tidsskriftet Religion inviterte en rekke prominente religionsvitere til å vurdere Big Gods. En av dem er Einar Thomassen, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

Øyner som ser: Det er lite historisk belegg for å hevde at inkaguden Viracochas øyne kan sees på som voktende.

Øyner som ser: Det er lite historisk belegg for å hevde at inkaguden Viracochas øyne kan sees på som voktende.

Thomassen problematiserer Norenzayans eksempler på avbildninger av guder med voktende øyne – som minner menneskene på at de alltid blir sett. Han påpeker at det er lite historisk belegg for å hevde at Buddhas, Horus’ og inkaguden Viracochas øyne er blitt oppfattet som voktende. Slike stirrende øyne er heller ikke vanlig i gudebilder. Guden(e) i jødedommen, kristendommen og islam er riktignok veldig interessert i menneskers oppførsel, men blir sjelden avbildet med voktende øyne – om de da blir avbildet i det hele tatt.

Thomassen finner også problemer med hypotesen om at et velfungerende samfunn med rettsystem, politi og lovverk som sikrer at avtaler blir fulgt, er et «nytt fenomen» som forutsetter en periode med store guder. Hva med antikkens Roma og Hellas? I demokratiets vugge finner man et gjeng med guder som ikke er moralske forbilder, men som dyrkes i stor grad for å holde dem i sjakk og for å få hjelp til det man ønsker å oppnå. Det var heller ingen motsetning i å ha høy tillitt til det guddommelige og til staten, en sammenheng Norenzayan hevder finnes i Skandinavia i dag.

Big Gods, spesialnummeret av Religion og Thomassens artikkel viser hvordan det er mulig å jobbe tverrfaglig uten å måtte gjøre det i et felles forskningsprosjekt. Det viser også at sammenhengen mellom religion og moralsk oppførsel ikke er åpenbar: Noe medlemsjuks og den sekulære velferdsstaten stadig minner oss om.