Spirituell kulturarv

Først publisert i Klassekampen, 10/07/14, s. 3

Alternativmiljøet har tatt begrepet «spiritualitet» til sitt hjerte. Men opprinnelig er det en del av den kristne kulturarven. Foto: Flickr.

Alternativmiljøet har tatt begrepet «spiritualitet» til sitt hjerte. Men opprinnelig er det en del av den kristne kulturarven. Foto: Flickr.

–Kan ikke du bare fortelle oss hva religion er? Det er alltid én student som frustert utbryter dette i ett av seminarene på introduksjonsemnet i religionsvitenskap. Selv om spørsmålet kan tolkes som et behov for enkle svar, så er det også tegn på at man har tatt første skritt inn i en viktig religionsvitenskapelig dannelsesprosess: Erkjennelsen av at religion ikke bare er «noe» der ute i verden som kan måles og beskrives, men noe vi først må definere selv.

Vi som underviser i religionsvitenskap bruker derfor mye tid på å vise de forskjellige måtene religion religion kan defineres på. Det finnes ingen fasit-definisjon bak i læreboka (selv du vil finne en viss konsensus blant religionsvitere hva det stort sett dreier seg om). Allerede på begynnelsen av 1900-tallet kunne man telle over 150 forskjellige religionsdefininsjoner i den akademiske litteraturen.

En del studenter konkluderer derfor at «religion ikke kan defineres». –Det er feil, det betyr bare at religion kan defineres på veldig mange forskjellige måter, som en av fagets store helter, Jonathan Z. Smith, skrev en gang.

Søken etter den perfekte religionsdefinisjonen var det som etterhvert fenget meg til å fortsette med religionsstudiet. Skal religion bestemmes av en viss type innhold, eller etter dens virkning? Finner vi religion kun der mennesker ofrer og ber til guder, eller oppstår religion når folk lager et fellesskap rundt noe de anser som hellig? I hvilken grad må alt det som opp gjennom tidene har blitt kalt «religion» kunne passe inn i defininsjonen, og hva da med det som ikke har blitt kalt religion?

Etterhvert skjønte jeg at det ikke var den perfekte religionsdefinisjonen som var det viktige å søke etter, men selve utforskningen i seg selv. Det som for mange kan virke som teoretisk og abstrakt fiksfakseri, er for meg en måte å tilnærme meg verden på. Måten begreper blir brukt og tenkt har nemlig en del å si for hvordan man forstår seg selv og andre.

Å ikke ta begreper som «religion», «kristendom» eller «spiritualitet» for gitt, blir en måte å stille interessante spørsmål på. Hvordan har begrepet kristendom blitt forstått opp gjennom historien? Hvordan har det seg at vi har et begrep som «spiritualitet» i Norge i dag?

Ta for eksempel frasene «jeg er spirituell, men ikke religiøs» og «kristen kulturarv». De fleste som sier det første, vil ikke nødvendigvis vedkjenne seg å være «kristne» eller tilhøre «kristendommen». Kristendommen er mange steder det første og beste eksemplet man har på hva en «religion» er. Alternativmiljøet, ateister og andre som kan være uttalt kritiske til kristendommen har tatt begrepet «spiritualitet» til sitt hjerte.

Det de færreste tilsynaltende tenker på, er at i den grad vi kan snakke om en kristen kulturarv, så er tilstedeværelsen av spiritualitetsbegrepet et eksempel på det.

I den latinske oversettelsen av Det nye testamentet ble det greske pneumatikos oversatt til spiritualis, som er utgangspunktet for vårt spiritualitetsbegrep. Siden den tid har kirkefedre og andre kristne tenkere brukt begrepet til å diskutere praksiser for å nærme seg den bibelske gud. Historisk sett er det nytt at man bruker ordet spiritualitet for noe utenfor kristne sammenhenger. Med andre ord, spiritualitetsbegrepet er en del av vår kristne kulturarv.

I mange sammenhenger brukes utrykket «kristen kulturarv» for å markere verdier som blir utfordret utenfra, men som trenger beskyttelse fordi det forteller noe om hvem vi er og hvordan vi har kommet hit: Underforstått, hadde det ikke vært for kristendommen, så hadde vi ikke hatt disse verdiene i dag. Samtidig, at noe er en del av en «kristen kulturarv» betyr ikke nødvendigvis at det er avhengig av kristendom for å eksistere.

Spiritualitetsbegrepet er et godt eksempel på det. Lenge har det blitt brukt for å favne om ideer, opplevelser, erfaringer og holdning som knyttes til å det å ville leve i kontakt med den bibelske gud. Slike ideer, opplevelser, erfaringer og holdninger finner man lignende eksempler på veldig mange andre steder utenfor kristne kultursfærer også, men til sine egne guder eller overskridende prinsipper.

I dag representerer spiritualitetsbegrepet et stort mangfold i den sammen søken etter svar på hva det innebærer å være et menneske i et univers større enn oss selv.